Myter og “menneskelige egenskaper”

 

Før jeg presenterer neste primat i denne bloggserien tenkte jeg det var på sin plass å utfordre noe av hva vi ser på som menneskelige egenskaper. Det er lett å se på oss selv som evolusjonens mål og mening, eller at vi står ved siden av naturen med våre unike talenter, som evnen til innovasjon, kultur og verktøybruk, men det stemmer rett og slett ikke! Det finnes ingen sentre i våre hjerner som magisk dukket opp i skillet mellom oss og sjimpansene som gav oss egenskaper vi ikke finner igjen hos andre dyregrupper. Alt er et resultat av sakte evolusjonær utvikling og vi kan lære mye om oss selv som art ved å studere andre primater.

Foto: Anita Eriksen

Et verktøy eller redskap er noe man bruker til å bearbeide eller manipulere noe med. Som for eksempel når man bruker en hammer til å slå en spiker ned i en planke. Sjimpanser er en av primatartene som er kjent for ha komplekst verktøybruk, inkludert stenverktøy. De bruker stener til å dele store frukter med, som brødfrukten Teculie africana, og til nøtteknekking, og her blir det enda mer interessant, for til nøtteknekking bruker de et verktøysett. Et verktøysett kan defineres som to eller flere verktøy som brukes i en bestemt rekkefølge, som er nettopp det sjimpansene gjør når de finner seg en ambolt de legger nøtten på og bruker en hammer til å knuse det harde skallet med. Dette er også et eksempel på et sammensatt verktøy hvor to eller flere verktøy brukes samtidig og komplementerer hverandre. Sjimpanser samler også flere enheter av et materiale og kombinerer de til en enkeltvirkende enhet, som når de tygger flere blader sammen og bruker denne “svampen” til å suge opp det siste vannet i dammer og elver før tørketiden virkelig fester grep. 

Og for å virkelig bevise noen imponerende kognitive evner hos sjimpansene er de også kjent for å lage verktøy. De velger seg nøye ut grener og renser dem for bark, eller finner seg gode lange gresstrå som de polerer med leppene, for så å føre inn i termittuer eller hulerom i trær for å fange maur. Termittene og maurene opplever dette som et angrep på tuene sine og biter seg fast i redskapet som blir ført rolig ut og ender opp i munnen til en lykkelig primat. Og hvis ikke det er mind blowing nok graver de også med steinverktøy i bakken for å finne røtter og andre underjordiske lagringsorganer fra planter fulle av næring! Hvis man virkelig tenker på hvor komplekst det er å begynne å lete etter mat på et sted man ikke kan se hva man leter etter, ja da er det bare å la seg imponere. 

Foto: Anita Eriksen

Hos sjimpansene ser vi som sagt et høyt nivå av verktøybruk og materiell kultur. De bruker også materiale til displays, hvor de skal vise hvem som er sterkest og kulest, til å vaske seg med og lage reder med. Alle sjimpansegruppene lager og bruker verktøy, men det er variasjoner mellom ulike grupper. Hver populasjon har nemlig sin egen verktøykasse og de har sine egne repertoar med vokaliseringer. De har ulike kulturer! En kultur har bestemte definisjoner og må følge bestemte regler. Det må være en innovasjon, et nytt adferdsmønster, dette mønsteret må være av en gjenkjennelig karakter og vedvare over tid, det må overføres til andre individer, spres og holdes ved like i populajonen, det må overføres mellom generasjoner og ha et sosialt element, det vil si at det ikke kan styres av et gentisk element. Eksempler fra sjimpansene finner vi blant annet i fisking av termitter og maur. Noen populasjoner bruker grener, andre gress, noen fisker fra bakken, andre i trær. En populasjon sjimpanser vasser ut i vannet og bruker løvgrener til å fiske alger. Men den mest imponerende kulturen av “fisking” finner vi i gruppen i Fongoli, Senegal, hvor sjimpansene lager spyd som de fører inn i hulerom i trær for å fange bushbabies, en adferd man ikke finner hos noen av de andre populajonene. 

Verktøybruk er mest vanlig hos menneskeaper, men det finnes også apekatter som bruker verktøy som en del av dagliglivet, som for eksempel capuchins og macaques. Dette vil jeg snakke mer om når jeg kommer til de spesifikke artene, men en ting som også er felles for flere primater er selvmedisinering. De tygger harde og rue blader eller spiser ingefær for å hjelpe fordøyelsen, og de vet akkurat hvilke planter de skal spise for å kvitte seg med plagsomme parasitter som for eksempel bendelorm, og har medisiner for malaria. 

Foto: Anita Eriksen

All medisinering og verktøy bruk/laging er basert på sosial læring, og det er her det skiller seg fra oss mennesker. Sosial læring er basert på observasjoner alene, vi har ikke funnet bevis på aktiv læring, som vi vil gjøre når vi for eksempel legger en kniv eller blyanten i hendene til et barn og flytter fingrene for å vise den beste måten å holde på. Ikke- menneskelige primater er mest opptatt av utfallet av hva de gjør, mer enn å følge bestemte regler, dette kalles emulering når man prøver å matche hva man observerer fra andre. Menneskebarn derimot er etterlignere, de lærer bestemte sekvenser og gjør ting i den bestemte rekkefølgen de har aktivt lært av sine foreldre. På denne måten akkumulerer vi kunnskap og kultur. Vi følger de bestemte rekkefølgene og systemene vi har lært og så bygger vi videre på det, og dette er nettopp årsaken til at verktøylaging, - bruk og kultur har nådd de enorme høydene vi ser rundt oss i dag. 


Denne teksten er skrevet av primatolog og eventyrer Anita Eriksen.
Anita er kronisk rastløs, overkvalifisert og et av de rauseste menneskene du vil møte. I løpet av 2021 kommer hun til å ta rollen som prosjekleder i Lei en biolog, og er med på å utvikle "Foredragsklubben" for å bidra til den faglige utviklingen i Lei en biologs medlemsforening.


Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.

597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden

 
Forrige
Forrige

Bonobo: vårt fiskespisende søskenbarn

Neste
Neste

Sjimpansene, dine søskenbarn i skogen