Bonobo: vårt fiskespisende søskenbarn

 

Da er tiden inne for å klatre videre i reisen om våre primate slektninger. Som vi nå har forstått er vi ikke det evolusjonære mesterverket man kanskje har tenkt seg. I stedet deler vi mye av vår unikhet med våre søskenbarn sjimpansene (Pan troglodytes), og også med mange andre spennende primatarter. Denne månedens primat er intet unntak. Møt den andre av paninene, nemlig Bonobo (Pan paniscus). Dog ikke en subart av sjimpansene blir de ofte kalt pygme sjimpanser. De ligner noe enormt på sjimpansene! Og med et utrent øye kan det være vanskelig å vite for sikkert hvilken art man ser på. Men, jeg skal dele det beste tipset jeg har: se på sveisen. Alle bonobo har nemlig midtskill. ALLE har midtskill, ingen unntak. Vi har sikkert alle sett frisørsalongene som har bilde av de tre sveisene du kan velge mellom til å pryde pelstufsen på hodet med, bonoboene har ett bilde, og det er midtskill. For å vite helt sikkert at du har kommet ansikt til anskikt med en bonobo må du også vite nøyaktig hvor du er, de finnes nemlig kun innenfor et område på 500 000 kvadratkilometer i Kongo, så de er geografisk sett veldig isolerte. Et perfekt eksempel på artsdannelse i praksis, siden både sjimpanser og bonobo foretrekker å unngå en svømmetur, kan vi takke Congo River for å holde disse to evolusjonære søstrene atskilt. 

Jeroen Kransen/flickr

Jeroen Kransen/flickr

Denne artsdannelsen har ført til noen økologiske og sosiale ulikheter mellom de to søsknene. Som sjimpansene er bonobo veldig glad i moden frukt, blomster og nøtter, men de spiser sjelden invertebrater. Som vi husker var sjimpansene veldig glad i å lage våpen til å fiske termitter og maur med, men bonobo har aldri blitt observert å lage verktøy. Men, som vi vet i forskningen, at noe ikke er observert betyr ikke at det ikke eksisterer. Og vi vet at de bruker verktøy, opp til 13 har blitt observert, de bruker regnhatt, drar grener og drikker med et blad, men ingen mekking av verktøy her altså. I stedet har de gode fiskemulighetene langs elven som har fokusert de inn på en ganske unik diet som blant primatene, den inkluderer nemlig fisk.

Foto: Ted/flickr

Foto: Ted/flickr

Men, det er et annet meget unikt trekk som virkelig har satt bonobo på kartet, her er det nemlig damene som styrer! De styrer maten, de styrer familien og de styrer hvordan man skal få utløp for oppbygget frustrasjon. Bonoboene er også kjent for å dele mer på den plantebaserte maten. Oftest deler de voksne hunnene maten sin med de yngre familiemedlemmene, spesielt brødfrukten Treculia africana som vokser seg større enn et menneskehode er populæ å dele. Og som vi vet er det mye kultur, kjærlighet, spedd på med litt dominans kanskje, i å dele mat. 

Det er også hunnene som kontrollerer kjøttet, om de har fått tak i noe. De jakter ikke organisert i grupper som sjimpansene, men individuelt og opportunistisk vil de absolutt ta seg en kjøttbit om muligheten byr seg.

Foto: Ted/flickr

Foto: Ted/flickr

Men selv i de beste familier hvor deling av mat og female power står sterkt bygger det seg opp følelser. Følelser av frustrasjon, sjalusi, overstimuli av intrykk, sinne og uretferdighet, men når damene styrer er det ikke om å gjøre å flekse muskler, krangle og slåss, hyle og skrike. I stedet har bonoboene funnet ut at det er mye morsommere å få ut frustrasjonen med å onanere og mastraubere hverandre. Og her er det ingen behov for pride-parader og politiske kamper mot konverteringsterapi, bonoboene lever i et åpent og fritt samfunn hvor du kan gnikke og gnukke deg på akkurat hvem du vil når du vil! Preach! Og så kan man jo kjenne litt på det selv, hva som gjør deg gladere, å få seg en på trynet eller….

Neste måned skal vi høre mer om en annen primat som også finnes, blant annet, i Kongo. Vi fortsetter på menneskeapene, men denne gangen må vi holde oss på bakken og da forandrer dietten seg fort og vi blir introdusert til en helt ny sosial struktur.  


Anita.jpg

Denne teksten er skrevet av primatolog og eventyrer Anita Eriksen.
Anita er kronisk rastløs, overkvalifisert og et av de rauseste menneskene du vil møte. I løpet av 2021 kommer hun til å ta rollen som prosjekleder i Lei en biolog, og er med på å utvikle "Foredragsklubben" for å bidra til den faglige utviklingen i Lei en biologs medlemsforening.


Likte du teksten? Blogginnleggene skrives på frivillig basis av biologene, og vi setter alltid pris på donasjoner. Dersom du vil donere en slant er du hjertelig velkommen til å vippse til:
657032: disse pengene går til ASet, som jobber non stop med å sysselsette biologene, skape arbeidsplasser og få hjulene til å gå. ASet har ansvar for sosiale medier (facebook og instagram) og til å drifte denne nettsiden. En vipps hit er med på å skape en tryggere base for frilanserne.

597273: disse pengene går til foreningen, som er det sosiale elementet. Foreningen er 100% frivillig, og står for nettverksbyggingen, sosiale sammenkomster og utviklingen av de pedagogiske egenskapene til biologene. En vipps hit er med på å gjøre det mulig for oss å samles (når koronaen tillater det) for å bli bedre kjent, lære av hverandre og legge planer for fremtiden

 
Forrige
Forrige

Den største primaten: gorillaen

Neste
Neste

Myter og “menneskelige egenskaper”